Okkupasjon og diktatur kan ikke «normaliseres»

Først publisert i Klassekampen 30. desember 2020

av Line Khateeb, leder i Palestinakomiteen

Med nyheten om at Marokko og Israel inngikk en såkalt normaliseringsavtale fulgte også at Trumps administrasjon anerkjente Marokkos suverenitet over Vest-Sahara, et område okkupert av Marokko siden 1979. Etter samme mønster som USAs utenriksminister Mike Pompeo for noen uker siden stod på Golanhøydene, okkupert fra Syria, og sa at USA mener dette området nå tilhører Israel, valgte Trump igjen å ignorere internasjonal lov.

Som et resultat av avtalen med Israel har de Forente Arabiske Emirater (FAE) inngått en avtale om våpenkjøp fra USA. Blir den gjennomført er de det første arabiske landet som får jagerflyene F-35, til en prislapp på over 23 milliarder dollar. Sudan er tatt av den amerikanske sanksjonslisten, men avtalen med Israel er ikke populær blant vanlige sudanere som har gått i gatene for å kaste det gamle diktaturet. Det samme gjelder i Bahrain, hvor en sunni-muslimsk kongefamilie styrer over majoriteten av befolkningen som er sjiamuslimer. Her har også protestene mot avtalen vært høylytte. Liv Tønnessen, forskningsleder ved CMI, skriver i Bistandsaktuelt 7.12: «Protestene bunner i sympati for palestinernes sak. Men den sterke misnøyen bunner også i en frykt for at disse såkalte fredsavtalene vil styrke udemokratiske ledere i regionen, med god hjelp fra amerikansk våpenindustri.»

Det er ikke demokratisering i Midtøsten som står på agendaen til Netanyahu og Trump. Israel har aldri sett seg tjent med folkelige styrer i de arabiske landene. Det er enklere å forhandle med autoritære ledere som har felles interesser for teknologi, overvåkning og våpenindustri. Avtalene som er inngått handler om å befeste okkupasjon og makten til autoritære regimer. Dette er ikke en normal som skal feires, på samme måte som vi ikke skal godta arabiske diktaturer som en normal.

De palestinske selvstyremyndighetene (PA) beskyldes for å ha et for nært samarbeid med israelske styresmakter. Koordineringen av sikkerhetssamarbeidet som ble satt på hold tidligere i år er nå gjenopptatt. Det ser ut til at vesten har godtatt den israelske okkupasjonen og maktmisbruket som frarøver palestinere deres frihet, som noe normalt. Israelske ledere benytter anledningen til å ta over mer palestinsk land, fengsle palestinere som protesterer og uten blygsel etablere et apartheid-regime i det 21. århundre.

Både amerikanske og israelske politikere forsøker å selge inn handelsavtalene med fire arabiske land som «fredsinnovasjon». Palestinerne er ikke en del av denne innovative visjonen, heller ikke saharawiene eller den syriske befolkningen på Golanhøydene. Da Jared Kushner lanserte Peace for Prosperity i 2019 var handelsavtaler en viktig del av løsningen fra amerikanske side.

Ordet okkupasjon er ikke nevnt i rammeverket som ligger til grunn for visjonen. Tidligere FN-resolusjoner er heller ikke med, fordi Kushner etter sigende synes de ikke har ført frem. Bedrede økonomiske forhold er hans hovedargumentet for at palestinere bør «normalisere» forholdet til Israel. Ifølge Verdensbankens rapporter om palestinsk økonomi er okkupasjonen hovedårsaken til den negative utviklingen.

Israels handelsavtaler med autoritære arabiske regimer vil prege regionen fremover. Det vil bli mer business for elitene og mindre rettigheter for folk flest.

Ti år etter den arabiske våren kan vi fortsatt ikke godta at korrupte og autoritære regimer skal være normalen i Midtøsten. Okkupasjon og undertrykking blir ikke mer legitimt selv om det pakkes inn i handelsavtaler med navn på gamle profeter eller såkalt «normalisering».

Last ned som PDF