Vi har sett flere lynsjemobber herje i de siste ukene: Palestinere blir angrepet og drept av israelske soldater og bevæpnede israelske sivile i gatene i Jerusalem, Lyd, Haifa, Jaffa og andre byer, mens «Død over araberne!» runger mellom husveggene. Overgrepene blir ikke straffeforfulgt. Familiene i bydelen Sheikh Jarrah i Jerusalem står overfor etnisk rensning og fordrivelse fra hjemmene sine. Disse voldshandlingene, drapene, truslene og fordrivelsene er beskyttet, om ikke aktivt støttet, av israelske myndigheter og politi.
I mai i år begikk den israelske regjeringen nok en massakre i Gaza, da de bombet palestinske sivile i deres hjem, kontorer, sykehus og på gaten. Bombingen av Gaza er del av et beregnende og gjentagende mønster, der hele familier blir tilintetgjort og lokal infrastruktur ødelagt. Dette forverrer allerede ulevelige forhold i et av de mest tettbebodde stedene i verden, som – til tross for den midlertidige våpenhvilen – fortsatt er under militær blokade. Gaza er ikke et separat land: Vi er ett folk, tvunget til separasjon gjennom den israelske statens arkitektur.
Å pakke inn dette som en krig mellom to likeverdige parter er en falsk og misledende fremstilling. Israel er en kolonimakt. Palestina er kolonisert. Dette er ikke en konflikt: Dette er apartheid.
Støtt oppropet her – Et brev mot apartheid
Stilt overfor de siste ukers økte trussel mot våre liv, har den palestinske befolkningen funnet sammen igjen. Organisert via sosiale medier har store folkemengder tatt til gatene, både i Palestina og globalt, for å forsvare hjemmene sine, beskytte hverandre, og for å kreve at etnisk rensning, apartheid, diskriminering og fordriving tar slutt.
Våre lokalsamfunn har systematisk og med tvang blitt splittet opp, fragmentert, og utslettet siden Nakbaen i 1948, da den israelske kolonimakten etablerte seg, og vi har blitt nektet vår rett til å returnere. Den siste tidens solidariske gjenforening har gitt oss en sårt tiltrengt tro – midt i stormen av sinne og sorg over det som har skjedd de siste ukene. Til tross for alt som skjer, til tross for årevis med dehumanisering, kjenner vi nå et forsiktig, men gryende, håp.
Endelig har verden så smått begynt å bruke riktige ord om det israelske systemet. Palestinsk intellektuelt og juridisk arbeid har gjennom flere tiår bevist at det ikke er noe skille mellom den israelske staten og dens militære okkupasjon. Tidligere i år fulgte den israelske menneskerettighets-organisasjonen B’Tselem i palestinernes spor og slo fast at den israelske staten og militærokkupasjonen sammen utgjør et enhetlig apartheid-system. Human Rights Watch publiserte nylig en grundig rapport, der de anklager Israel for «forbrytelser mot menneskeheten, apartheid og forfølgelse».
Vi – palestinske kunstnere, forfattere og støttespillere som har signert dette brevet – inviterer deg til å delta. Vær så snill; ikke la dette øyeblikket glippe. Om palestinske stemmer igjen blir stilnet, kan det gå flere generasjoner før en liknende sjanse til frihet og rettferdighet byr seg. Vi ber deg om å bli med, her og nå ved dette avgjørende veikrysset: Vis din støtte til den palestinske frigjøringen.
Vi krever en umiddelbar og betingelsesløs slutt på den israelske volden mot palestinerne. Vi krever en slutt på verdensledernes støtte til Israel og dens militærmakt; særlig USA, som nå støtter Israel med 3,8 milliarder USD, uten betingelser. Vi ber alle samvittighetsfulle mennesker om å bruke sin påvirkningskraft, og bistå oss i å plukke vår tids apartheidregime fra hverandre. Vi ber regjeringer som er med på å tilrettelegge forbrytelsene mot menneskeheten om å heller innføre sanksjoner, on å gjenreise internasjonal ansvarlighet, og å avslutte handel, økonomiske og kulturelle relasjoner med Israel. Vi ber aktivister, særlig våre kollegaer innenfor kunstfeltet, om å bruke sin posisjon og sine plattformer der de er til å støtte den palestinske kampen for dekolonisering. Israelsk apartheid opprettholdes av internasjonale medløpere, det er vårt kollektive ansvar å reparere skaden det har påført oss.
Vi har sett hvordan regjeringer i både Europa og på andre kontinenter har innført lover som helt åpent begrenser solidariteten med Palestina. Lover som i sin tur også fører til selvsensur. Å sammenblande legitim kritikk av staten Israel og dens maktbruk overfor palestinere med antisemittisme er kynisk. Rasisme, inkludert antisemittisme og alle andre former for hat, er avskyelig og har ingen plass i den palestinske frihetskampen. Det er på tide å stå opp mot denne kyniske taktikken hvis mål er å stilne en legitim kamp, det er på tide å heve seg over den. Millioner av mennesker rundt om i verden ser i Palestina et mikrokosmos av den undertrykkelsen de selv er utsatt for, og de ser sitt eget håp om rettferdighet, og kampfeller som Black Lives Matter og Jewish Voice for Peace, urbefolkningers rettighetsforkjempere, feminister og skeive aktivister, og mange flere, er stadig tydeligere i sin støtte.
Vi ber deg om å være modig. Vi ber deg om å tre frem, om å heve stemmen og ta et tydelig offentlig standpunkt mot de pågående forbrytelsene mot menneskeheten i Palestina.
Apartheid må avkles og demonteres. Ingen er fri, før alle er fri.
Publisert: 22. juni 2021