«Ord, Ord, Ord»

«Ord, ord, ord» – Hamlets svar til Polonius)

av Pål Hadler, advokat
Først publisert i Stavanger Aftenbladet, 16. april 2021 

Israel er det eneste land i verden som systematisk stiller barn for militærdomstol. Siden 1967 har titusener av palestinske barn, fra tolv år og oppover, vært eksponert for en mishandling som UNICEF beskriver som «omfattende, systematisk og institusjonalisert like fra arrestasjon til domfellelse og soning» («Children in Israeli Military Detention», februar 2013). UNICEFs fordømmelse støttes av tallrike rapporter fra andre nøytrale kilder, mellom dem også Redd Barna («Defenceless», oktober 2020).

Vår egen regjering har også brukt klare og harde ord om Israels notoriske brudd på folkeretten:

«I møtet jeg hadde med utenriksminister Avigdor Liebermann, tok jeg opp en rekke menneskerettighetsspørsmål knyttet til Israels okkupasjon av Vestbredden…… Jeg tok også opp Israels fengsling av mindreårige palestinere, som er et klart brudd på internasjonale konvensjoner. Jeg tror nok Lieberman fikk med seg hva jeg og Norge mener om denne helt uakseptable praksisen som må opphøre omgående». (Utenriksminister Børge Brende VG 04.12.13)

«Regjeringen deler bekymringen for arresterte palestinske barn……Utenriksdepartementet har over tid minnet israelske myndigheter om at den behandling som barn blir utsatt for, bryter med internasjonale regler som Israel har forpliktet seg til å etterleve». (Utenriksminister Børge Brendes svar på Stortingsinterpellasjon fra Stine Renate Håheim (AP) 24.03.15)

«Jeg er bekymret over israelske myndigheters arrestasjoner av palestinske barn…… Vi forventer at Israel etterlever de folkerettslige forpliktelser som følger av konvensjoner og avtaler landet er tilsluttet». (Utenriksminister Ine Eriksens Søreides svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV) 07.11.19)

«Regjeringen er bekymret over israelske myndigheters arrestasjoner av palestinske barn og har ved flere anledninger anmodet Israel om å etterleve internasjonale standarder for fengsling av mindreårige og å redusere bruken av administrativ forvaring…… Det er vår forventning at Israel, i likhet med alle andre land, etterlever de folkerettslige forpliktelser som følger av konvensjoner og avtaler landet er tilsluttet». (Utenriksminister Ine Eriksen Søreides svar på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Petter Eide (SV) 11.11.20)

All denne uttalte bekymring er formodentlig vel ment. Men å tale for døve ører er fåfengt, uansett hvor mange ganger man gjentar budskapet. Da må ord støttes av handling. Av regjeringens politiske plattform, fremgår det da også at regjeringen «vil samarbeide med andre land for å gjennomføre økonomiske og politiske sanksjoner ved alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten».

Under kampanjen for norsk medlemskap i Sikkerhetsrådet, lovet regjeringen også at «Norge skal være tydelige og gjenkjennelige. Vi skal arbeide for respekt for folkeretten, inkludert humanitærretten  og menneskerettighetene. Sammen med de humanitære prinsippene vil dette utgjøre bunnplanken for vårt arbeid i Sikkerhetsrådet». (Utenriksminister Ine Eriksen Søreides kronikk i Aftenposten 23.05.2020)

Muligens er også dette vel ment, rent generelt. Men, for Israel gjør man et særskilt unntak. Rett nok erkjenner regjeringen Israels «alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten», men likefullt er det «ikke regjeringens politikk å arbeide for sanksjoner eller boikott av Israel». (Utenriksminister Ine Eriksens Søreides svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV) 07.11.19) 

Tvertimot er det regjeringens politikk å belønne den israelske okkupasjonsmakten med «styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling». Satsen er en blåkopi av Kristelig folkepartis politiske program og fremstår som en nødvendig del av limet i den borgerlige regjeringsplattformen.

Vi gjør alle våre valg og prioriteringer.  Men denne unnfallenheten i forhold til Israels notoriske forbrytelser mot Palestinas barn, strider klart med de brave løfter som ble gitt da kampen sto om en norsk plass i FNs Sikkerhetsråd. Samtidig bidrar regjeringens selektive prinsippanvendelse til å devaluere verdien av den beskyttelse som folkerettens regler er ment å skulle gi, ikke minst til verdenssamfunnets svake parter. Dertil setter regjeringen vår rolle i Sikkerhetsrådet i et underlig lys og skader dermed også Norges internasjonale troverdighet.

Palestinas barn, som vansmekter i israelsk fangenskap,  trenger vår støtte. Men støtten må stadfestes gjennom aktiv handling. Fra tafatte tilskuere er det lite hjelp å hente, om de enn sier seg aldri så «bekymret».

Last ned som PDF