Roy Jacobsen, Sally Rooney og myten om den kompliserte boikotten

Håvard Skjerdal, politisk rådgiver i KFUK-KFUM Global. Først publisert i Klassekampen 22. oktober 2022. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.

Onsdag ettermiddag stilte den anerkjente norske forfatteren Roy Jacobsen til debatt i Dagsnytt 18. Bakgrunnen for diskusjonen er at den irske forfatteren Sally Rooney, som blant annet er kjent for et norsk publikum som forfatter av romanen «Normal People», har nektet å få sin siste roman oversatt til hebraisk av det israelske forlaget Modan. Jacobsen reproduserer en rekke myter om Israels okkupasjon av Palestina, og framstår med dette som en lykkelig uvitende forsvarer av en brutal okkupasjonsmakt. Det er særlig tre uheldige påstander som trenger korrigering:

Rooney ønsker ingen hebraisk oversettelse av sin siste roman? Denne påstanden har blitt ukorrekt fremsatt flere ganger den siste uken. Rooneys posisjon er ikke at hun ikke ønsker sine romaner utgitt på hebraisk, men at hun ikke ønsker samarbeid med en israelsk forlegger – et israelsk selskap. Det er en viktig distinksjon her som både Jacobsen, Gaarder og andre som offentlig har uttalt seg om denne saken har hoppet bukk over.

Det bør ikke komme som noen overraskelse at en forfatter som tidligere har ytret sin støtte til hele bredden av den palestinskledede BDS-bevegelsen tar nettopp dette standpunktet. Det dreier seg altså ikke om boikott av et språk eller en hel målgruppe, men om en boikott av et selskap som opererer innenfor en okkupasjonsøkonomi. Rooneys uttalelse som ble offentliggjort i forbindelse med boikotten er helt tydelig på nettopp dette.

«Jeg har ikke løsningen på en 3000 år gammel konflikt», uttalte Roy Jacobsen. Her reproduseres myten om at dagens uenigheter mellom palestinske selvstyremyndigheter og det moderne Israel dreier seg om en eldgammel konflikt. Området det er snakk om har riktig nok en lang historie, men dagens politiske situasjon og utvikling dreier seg i stor grad om politikken som har blitt ført siden midten av forrige århundre, etter opprettelsen av staten Israel.

Å overkomplisere dagens politiske situasjon, slik Jacobsen gjør, tjener ingen annen hensikt enn å opprettholde et uholdbart status quo. Dette inngår i majoritetsbefolkningers tendens til å overkomplisere rettighetskrav fremsatt av minoriteter i et samfunn. I forlengelsen av dette finner vi Jacobsens kanskje aller mest problematiske myte: myten om den kompliserte boikotten.

Dette er en myte som Jacobsen på ingen måte er alene om å reprodusere. Den sterkeste part er i aller høyeste grad tjent med at en sak framstår så komplisert at offentligheten skygger banen i frykt for at det er noe vi har misforstått. Jacobsen mener at konflikten, eller okkupasjonen som nok er mer korrekt ordbruk, er så kompleks at en boikott ikke vil være hensiktsmessig. Dette stemmer ikke.

Kravene fra den palestinskledede, og nå internasjonale, BDS-bevegelsen er ikke kompliserte. Bevegelsen krever at okkupasjonen opphører, at palestinske innbyggere i Israel skal nyte de samme rettighetene som andre borgere i Israel, og at palestinske flyktningers rett til å returnere anerkjennes. Noen av svarene på disse kravene kan være kompliserte, men kravene i seg selv er ikke det.

BDS-bevegelsen ber simpelthen stater, selskaper, organisasjoner og individer om å kreve etterfølgelse av folkeretten. Det er hverken radikalt eller komplisert. For å få til dette ber bevegelsen oss ta i bruk de demokratiske virkemidlene vi har, blant annet boikott – den dialogformen okkupanten frykter mest av alt fordi det faktisk legges reell makt bak kravene. Med en noe likere maktbalanse i dialogen vil det også være enklere å framforhandle en varig og rettferdig fred. Kjære Roy Jacobsen. Ikke vær en nyttig idiot for den israelske okkupasjonen av Palestina.

Last ned som PDF