Av Eddie Whyte, mangeårig tillitsvalgt i arbeiderbevegelsen
Det må være uakseptabelt, for å si det mildt, at et digitalt verktøy for norske barn og ungdom, som påstår å ville fremme ytringsfrihet som en av våre grunnleggende verdier, stigmatiserer enkelte folkegrupper.
Midt i sommerferien annonserer Mediebedriftenes Landsforening (MBL) et samarbeid med TV2 og deres «elevkanal», lansering av nye nettsider – «Mediekompasset» – tidligere «Avis i skolen». Målgruppen er barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler.
Ifølge nettsidene er målet å «styrke og verne ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten som grunnleggende verdier i et demokratisk og åpent samfunn». Det hørtes prisverdig ut – et nasjonalt initiativ som fortjener ros. Emner barn og unge bør lære om i tidlig alder. Gitt at annonsen kom i min lokalavis, Sandefjords Blad, regner jeg med at kampanjen er landsdekkende og dukker opp i de fleste lokalaviser?
Annonsen bruker en tegning laget av Egil Nyhus, som fremstiller en smilende klovn med en blyant og en aggressiv, kjeftende mann i kamuflasjeuniform med et våpen som sikter mot hverandre. Overskriften er: «Kunsten å si mye, uten å si et ord». So far so good.
Men detaljene i tegningen forteller at dette er ikke en hvilken som helst soldat fra et hvilket som helst land. Soldaten er lett identifiserbar da han bærer keffiyeh-skjerfet, noe som identifiseres sterkt med palestinere og deres frigjøringskamp. En aggressiv, krigshissig palestiner konfronterer en smilende klovn. Hvorfor kampanjen velger å profilere akkurat palestinere på denne stigmatiserende måten, må MBL og TV2 kunne svare på.
Enda verre er det at kampanjen er rettet mot skolebarn. Det er også naturlig å lure på om resten av verktøyet er like stigmatiserende? Hvilke andre folkegrupper er utsatt for stereotypifiserte fremstillinger og fordommer? Hvor er kvalitetssikringen i budskapet som nå markedsføres til norsk skoler?
Nettsidene forteller at «Blyanten og humor er viktige redskaper for en avistegner. Noen ganger kaller de det for våpnene sine». Det er enkelt for folk som kjenner Palestina å identifisere seg med. Den palestinske kunstneren Naji al-Ali var mest kjent for tegneseriefiguren «Handala» som har blitt en nasjonal helt. Guttungen lever fortsatt gjennom Najis tidløse tegninger, selv om kunstneren selv ble drept etter å ha blitt skutt på åpen gate i London for over 30 år siden.
MBL-kampanjen understreker betydningen av ytringsfriheten og påpeker at tegninger «kan formidle hele historien i én eneste illustrasjon». Med denne illustrasjonen har de bommet.
En kortere versjon av artikkelen er publisert i Dagsavisen 22. juli 2020.
Publisert: 22. juli 2020