Vi må snakke om israelske bosettere på Vestbredden

av Rogjella Anne Nydal og Aurora Marie Nome. Først publisert på Aktuelt Kristenprogressivt Tidsskrift. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdning.

Israel og Hamas inngikk 21. mai våpenhvile etter 11 dager med bombing av Gazastripen. I løpet av de 11 dagene har 249 palestinere, blant dem 66 barn, og 12 israelere blitt drept.  Til tross for at alt har roet seg, må palestinerne nå starte oppbyggingen av Gaza og vende tilbake til en hverdag under okkupasjon. Kampen fortsetter videre i Sheikh Jarrah, Silwan og andre palestinske nabolag som er under hardt press med sterkt militært nærvær. Befolkningen lever i konstant frykt for utkastelse av egne hjem og  israelske bosettere står klare til å flytte inn. 

Den palestinske sivilbefolkningen i Gaza er svært hardt rammet. Sykehus og vannledninger, kloakksystemer, strømtilførsel og annen infrastruktur er ødelagt. Gaza var allerede i en humanitær krise lenge før angrepene startet. Befolkningen på den lille landstripen har siden 2008 opplevd fire kriger.  Selv om angrepene på Gaza er over, er Gaza fortsatt under blokade og Vestbredden under okkupasjon. For å kunne etablere varig fred i regionen er det viktig å snakke sant om okkupasjonen av Vestbredden og det faktumet at det er et brudd på folkeretten at israelske bosettere i det hele tatt bor på Vestbredden. Okkupasjonsmakten har ikke lov til å flytte sin egen befolkning inn på okkupert land. Israelske bosetterne har gjentatte ganger gått til angrep på den palestinske befolkningen uten konsekvenser. Skal vi kunne legge frem en rettferdig fredsavtale, må vi snakke sant om det skjer på bakken i Vestbredden.

En bosetning på Vestbredden starter gjerne som en outpost, ved at sterkt religiøst overbeviste israelere flytter inn på Vestbredden et sted de ønsker, gjerne i nærheten av en vannkilde. De bor i husvogner og stedet tiltrekker seg gjerne flere og flere. Etter hvert er det så mange, at bygging av fysisk konstruksjon starter. Da bygges gjerne skoler, legesentre, butikker, treningssentre og selvsagt boliger med svære basseng som legger beslag på store mengder palestinske vannressurser. Palestinerne må samle regnvann. Om det står palestinske hus i veien eller om jorda tilhører en palestinsk bonde, blir den beslaglagt og husene blir revet. 

Det bygges motorveier fra israelsk landområde til bosetningene, med adgang kun for israelske biler. Det bygges høye murer rundt bosetningen, og der kun personer med israelsk ID eller slippes inn, (bortsett fra de mange palestinske bygningsarbeiderne som ikke har noe annet arbeid å ta seg til enn i en israelsk bosetning.) Staten Israel tilrettelegger for bosetning på Vestbredden fordi det jo er billigere å bo på stjålet land. Israel subsidierer israelere som vil bo på Vestbredden.

I Jerusalem er det også bosetninger, og der stjeler rett og slett israelerne husene fra palestinerne. Og for å ha rett til å bo i Jerusalem som palestiner, må du kunne vise til en bostedsadresse i Jerusalem. Når en israelsk bosetter har stjålet adressen og huset ditt, blir IDen som bekrefter retten til å bo og være i Jerusalem inndratt.

Nær 600.000 israelske statsborgere bor i de om lag 140 bosettingene som er bygget siden 1967. Vestbredden er det landområdet som utgjør storparten av det palestinske selvstyreområdet og som er tenkt å danne kjernen i en fremtidig palestinsk stat. FNs Menneskerettighetsråd vil etablere en ny kommisjon som skal overvåke og rapportere om menneskerettsbrudd i Israel, på den okkuperte Vestbredden og Gazastripen.

Norge bør støtte opp under denne uavhengige granskingen og overvåkingen. På samme måte som en våpenhvile ikke fører til en slutt på okkupasjonen, fører ikke fellesuttalelser alene til en politisk løsning på konflikten. Vi er nødt til å legge press på Israel til staten følger internasjonal lov spesielt når en høyrenasjonalist og bosetter tilhenger kan bli Israels neste statsminister. Netanyahu sin etterfølger, Naftali Bennett, er en sterk tilhenger av å øke de israelske bosetningene på Vestbredden. Om utbyggingen av bosetningene fortsetter vil dette føre til mer uro og konflikt.

Okkupasjonen av Vestbredden begrenser innreise, utreise, tilgang til vann, adgang til egne jordbruksområder og tilgang til strøm for den sivile palestinske befolkningen. Israelske bosettere kjører på egne veier og unngår checkpointene, som palestinerne må krysse for å komme til Israel eller til sine egne områder. Dette er apartheid.

Den skjeve maktfordelingen i denne konflikten er slående: Israel er okkupasjonsmakten som kontrollerer undertrykker hele den palestinske befolkningen. Staten Israel bryter internasjonal lov ved  å  å bosette sin egen befolkning på okkupert område. Det er vår plikt å holde Israel ansvarlig for menneskerettighetsbrudd. Å øke bosettningene på Vestbredden og legitimere bosettingene på Vestbredden vil styrke Israel som okkupant og apartheidstat.

Last ned som PDF