Appell: «Palestina brenner» av Tor Øystein Vaaland, prost i Asker ved Stortinget 19. mai 2021
Kjære venner av all god tro. Når jeg skal si noe her som en kirkens mann, så er det fordi det ikke går an som en troende å være taus. De av oss som kjenner virkeligheten på bakken, og all den urett som er gjemt i systemer og dagligliv, ofte subtilt, vi vet at krisen i Palestina og Israel ikke startet for et par uker siden. Og at den heller ikke står mellom «to parter», som om de var likestilte. Men nå er volden og brutaliteten igjen blitt så dominerende, at vi måtte møtes. Komme hit. Si fra. Vise støtte. Også vi kirkefolk.
Man kan av og til få inntrykk av at religionene stort sett gjør livet surt i Midtøsten. Man kan virkelig bli gal av religionenes verste sider. Sånn som når okkupasjonsmakten legitimerer landovertakelse med en pakt mellom Gud og mennesker, eller når tro legitimerer drap av de vantro. Kirken har ikke vært noe bedre. I århundrer har vi stått for og bidratt til antisemittisme, med de forferdeligste følger.
Jeg tror på det håpefulle i troens mysterier, og at vi som forvalter religionene i dag, kan bruke dem til å løfte frem likeverdet og den svakestes rett. Det finnes gode ledere i både jødedom, islam og kristendom, som gjør dette: løfter frem rettferd, fred og forsoning.
La meg få dele et eksempel fra sist fredag:
Da gikk prester og en biskop fra vår palestinske søsterkirke, Den lutherske kirke i Jordan og Det hellige land, sammen med en katolsk erkebiskop, og en rekke andre kirkeledere, ut fra gamlebyen i Øst-Jerusalem, ned Nablus Road til bydelen Sheikh Jarrah, til de familiene som trues av utkastelse, for å vise barmhjertighet og solidaritet, og si at nok er nok.
Et annet eksempel:
Et kirkelig nettverk med base i Betlehem og Beit Sahour, Kairos Palestina, ber i et nytt opprop kirker i hele verden, om å følge opp det vi kan gjøre i hverdagen. Hvis vi tør … nemlig å ta del i den internasjonale kampanjen for økonomisk boikott og sanksjoner. I Norge har to norske biskoper støttet dette. Og mange av oss andre i kirken.
Som betyr at vi for eksempel oppfordres til å gå forbi nypotetene i Coop-butikkene. Sjekke hvor de kommer fra. Lese liten skrift på baksiden. Og heller ikke kjøpe dadler fra den okkuperte Jordandalen, eller Jaffa-appelsiner.
Det betyr at vi vil støtte kampanjer. Sette oss inn i det. Utfordre de politiske kreftene som ønsker mer handel med Israel. Være oss mer bevisst, individuelt og kollektivt.
Ikke kan vi velge å boikotte bare de produktene som kommer fra okkuperte områder. Israel merker ikke varene. Har én økonomi for alt, både anerkjente og ulovlig okkuperte områder.
Palestinske kirkefolk ber oss om å bli med på boikott, fordi det rammer okkupasjonsøkonomien. Fordi det gjør en forskjell, når det svir på pungen.
I dag vil jeg gjerne være med og snakke sant om okkupasjonen, og som prost i Asker og kirkemann vil jeg være med og løfte frem dette fremste ikkevoldelige virkemiddelet vi har i dag, som er BDS.
Takk for
oppmerksomheten.