av Øystein Grønning, leder i AKULBI og medlem i FLT/LO. Først publisert i Klassekampen 28. april 2021.
Den 11. juni 2020 falt en meget viktig dom i Den europeiske menneskerettsdomstolen EMD (European Court of Human Rights ECHR). Domstolen støtter enstemmig rettighetene til 11 franske BDS-aktivister (boikott, desinvestering og sanksjoner mot staten Israel) som i fransk rett var dømt for i 2009-10 å ha oppfordret til boikott av israelske varer i et varehus i Alsace.
De 11, som var anklaget for diskriminering og antisemittisme, blei først frikjent i Mulhouse-retten, men deretter dømt i den høyeste appellretten i Frankrike, Kassasjonsretten, i 2015. De anket saken til Den europeiske menneskerettsdomstolen i 2016.
EMD fastslår enstemmig at oppfordring til boikott er en alminnelig menneskerett når den er begrunnet i kritikk av en stat og dens politikk. Rettigheten er beskyttet av artikkel 10 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. I dette tilfellet, som konkret gjelder boikott på grunn av Israels okkupasjon av Palestina og brudd på Folkeretten, fastslår dommen at kritikk av Israel ikke er noe unntak fra konvensjonen. Frankrike er dømt til å betale de 11 aktivistene til sammen over 1 million kr i erstatning for brudd på deres menneskeretter.
EMD hører under Europarådet og har hovedsete i Strasbourg. Dommen er knusende mot Frankrike, som har fastholdt at å oppfordre til boikott av Israel er forbudt ved lov. Kjennelsen forplikter alle Europarådets 47 medlemsland inkludert Norge. Dommen er et hardt slag mot alle dem som angriper retten til ytringsfrihet og retten til boikott mot Israel.
Tysklands nasjonalforsamling Bundestag har gått langt i å gjøre kritikk av Israel ulovlig. I 2017 ble 2 israelske jøder og 1 palestinsk flyktning fra Gaza, arrestert og anklaget for antisemittisme etter å ha protestert mot Israels krigsforbrytelser ved et møte ved Humbolt-universitetet i Berlin, der en kjent israelsk høyrepolitiker talte. I 2020 frikjente tysk rett dem for alle anklager. Internasjonalt feires dette som en viktig seier for ytringsfriheten.
Vi som forsvarer Folkeretten anklages tidvis for antisemittisme av folk som ønsker å sette likhetstegn mellom Israel og jødedom (i seg sjøl en klart rasistisk holdning, fordi den gjør jøder kollektivt ansvarlig for Israels krigsforbrytelser). LO-kongressens vedtak fra 2017 om å gå inn for en økonomisk, akademisk og kulturell boikott av Israel til okkupasjonen opphører, er et lysende internasjonalt eksempel på solidaritet med det palestinske sivilsamfunnet, som siden 2010 i massivt omfang har bedt om internasjonal støtte til deres bruk av boikott som ikke-voldelig svar på Israels krig og okkupasjon. LO har nesten 1 million medlemmer, og dette gjør det svært vanskelig å kalle boikott-tilhengere antisemitter. Den grumsete sammenblandingen av antirasistisk motstand mot Israels okkupasjon og antisemittisme bidrar bare til å forkludre det viktige arbeidet mot antisemittisme.
I 2018 innklaget «Med Israel for fred» (MIFF) Feminine Tripper for Diskrimineringsnemnda. Feminine Tripper arrangerte i 2018 en internasjonal multikunstfestival i Norge, og bestemte at de ikke ville ha med israelske artister så lenge Israels fortsatte okkupasjonen av Palestina. Dette gjorde Feminine Tripper i solidaritet med palestinske kunstneres bønn om boikott av okkupanten.
Nemndas kjennelse, kunngjort i januar 2020, sier at Feminine Tripper «har brutt forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet». 2 dommere, kommuneadvokat i Mo i Rana Gislaug Øygarden og NHO-advokat Thorkil Aschehoug stemte for, og nemndas leder, lagdommer Ivar Danielsen stemte mot. Her sidestiller Diskrimineringsnemnda i realiteten Israel (som er målet for den palestinske boikotten) med jødedom (som ikke er et tema for boikotten). Det er bemerkelsesverdig, særlig når boikotten støttes av jødiske solidaritetsgrupper verden over.
I lys av dommen i Den europeiske menneskerettsdomstolens synes det klart at Diskrimineringsnemndas kjennelse strider mot Feminine Trippers ytringsfrihet. Mot nemndas holdning forsvarer EMD enstemmig retten til boikott «begrunnet i kritikk av en stat og dens politikk», og at «å insistere på forskjellsbehandling ikke nødvendigvis er ensbetydende med å insistere på diskriminering». Videre sier dommen at EMD gjentatte ganger har understreket at «Artikkel 10-2 levner lite rom for restriksjoner mot ytringsfriheten innen feltet politisk diskurs eller i saker av allmenn interesse». Israels okkupasjon av Palestina, og palestinernes boikottoppfordring, har allmenn interesse og er del av en aktuell politisk diskurs. Feminine Trippers holdninger inngår i den diskursen EMD enstemmig forsvarer i dommen mot Frankrike.
MIFFs aktuelle seier i Diskrimineringsnemnda, i strid med kjennelsen i EMD, er et angrep på ytringsfriheten til alle som forsvarer menneskerettighetene, også mot Israels overgrep. Tar Feminine Tripper saka si til EMD kan det bli fryktelig pinlig for Norge. Nemnda rådes derfor til å revurdere sin kjennelse i lys av EMDs enstemmige, forpliktende dom for ytringsfriheten.
Publisert: 29. april 2021