Du må ikke tåle så inderlig vel

av Fatma Abukhater

De siste ukene har verden vært vitne til enda en ny og grusom krig mot sivilbefolkningen i Gaza. En krig satt i gang av staten Israel. Og når vi snakker om krig, snakker vi også om sivile liv som går tapt. Og det er nettopp det som har skjedd i Gaza den siste perioden. Så langt, siden denne krigen begynte, har over 1800 palestinere mistet livet, i tillegg til de mer enn 9500 skadde. Mange av disse er barn. Uskyldige barn som ikke har gjort noe annet enn å bli født palestinere.

Likevel er det noen som påstår at disse er terrorister. Ikke bare dem, men også alle andre palestinere. Men la meg fortelle dem noe. En terrorist bærer et våpen, det gjør ikke Gazas barn. En terrorist dreper sivile og uskyldige, det gjør ikke Gazas barn. En terrorist kan begå all slags mulige kriminelle handlinger, det gjør ikke Gazas barn.

Tvert i mot, alle vi vet like godt at det er Israel som er terroristen her. De dreper sivile barn, kvinner, eldre og menn. De river dem i fillebiter, og kommer som vanlig med sin unnskyldning og sier: Vi har retten til å forsvare oss selv. Hvilken rett er det som sier at du har lov til å drepe hundrevis eller tusenvis av uskyldige mennesker?! Det finnes ingen god nok forklaring som unnskylder de ekstreme handlingene Israel gjør i Gaza. Ingen.

Det er vondt å se at ditt eget folk er i nød, og ikke kunne hjelpe. Det er vondt å se barn og kvinner bli revet i stykker, og samtidig bli kalt terrorister. Det er vondt å praktisere din fredelige hverdag, og samtidig vite at det er uskyldige mennesker som blir drept for hver time som passerer. Det er vondt å sove, og samtidig vite at andre sitter under et bomberegn og regner med å bli drept de neste minuttene, eller kanskje sekundene.

Enda verre er det når vi ser at verdens ledere kun sitter og ser på dette, og godtar Israels meningsløse forklaringer. Det eneste de er flinke på er å snakke. De har alltid snakket, men forandringer har vi aldri sett noe av.

I 66 år har Palestina vært okkupert, og i 66 år har verdenssamfunnet vært stille. I 66 år har palestinerne blitt sett på som mindreverdige av Israelerne. I 66 år har palestinerne levd uten å vite hvordan det er å leve i fred. Likevel har vi kjempet for å kunne beholde vårt land. Og det er fordi det er en del av oss, og det vil det alltid være.

En dag vil blokaden av Gazastripen bli opphevet, vi palestinere skal få våre rettigheter og vi skal få kjenne smaken av frihet. En dag vil vi se et fritt Palestina. Jeg avslutter med et utdrag fra diktet «du må ikke sove» av Arnulf Øverland, fordi det passer fint i denne sammenhengen.

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!