av Mette Clifton, leder Palestinakomiteen i Sandefjord
Ragnar Aamodt bekrefter sine egne påstander om vanskeligheter med å få «en balansert framstilling av historien bak krigen som pågår» (SB 8/8/2014). Aamodts historielekse forteller blant annet at «Mange palestinere har i årene etter 1940-tallet kunne takke Israel for jobb, inntekt og familieskapelse». En blir nesten målløs. Palestinerne kaller opprettelsen av staten Israel i 1940-tallet for Al-Nakba – katastrofen. Og med god grunn.
I løpet av 6 måneder fra mars 1948 ble minst 10 000 palestinere drept og tre ganger så mange skadet. Over 700 000 palestinere – 60 prosent av den palestinske befolkningen – ble tvunget på flukt fra steder der de hadde bodd i mange århundrer, og hundrevis av palestinske landsbyer ble ødelagt eller utradert. Roten til dagens pågående konflikt ligger her. Ifølge FN finnes det nå 5 millioner palestinske flyktninger som bor i 58 flyktningeleirer i Gaza, på Vestbredden, i Jordan, Libanon og Syria.
Israels gamle krigsstrategier fortsetter den dag i dag. Invasjonen av Gaza, verdens største flyktningleir, kombinert med den utvidete koloniseringen av Vestbredden gjennom de ulovlige bosettingene, er en bekreftelse på at den israelske politikken heller ikke nå har en fredelig løsning som mål, men er mest opptatt av å overta enda større deler av Palestina.
På Vestbredden bor det i dag nærmere 500 000 israelere som okkuperer palestinsk jord i strid med folkeretten, FN-vedtak og gjentatte protester fra verdenssamfunnet. Israels ulovlige okkupasjon undergraver bevisst palestinernes rett til selvbestemmelse og gjør fred umulig.
En ting er vi enige med Aamodt i. Vi savner større engasjement fra FN. I flere tiår har Israel ignorert en lang rekke FN-vedtak som påpeker den ulovlige okkupasjonen og undertrykkelse av den palestinske befolkningen. Ikke minst FN-vedtaket fra Generalforsamling i 1948 som sier at palestinske flyktninger har rett til retur til områdene de kom fra, eller kompensasjon for eiendelene de har mistet.
Israels koloniseringspolitikk og en stadig mer aggressive utvidelse av de ulovlige bosettingene, motarbeider fredsprosessen og setter liv på spill. Aamodt vil ha oss til å tro at «hundrevis av palestinere og israelere drepes natt og dag», og påstår at begge parter er like ansvarlige. Det er en merkelig holdning.
Vi mener at det er stor forskjell mellom okkupasjonsmakten Israel som opererer i strid med FN-vedtak og de okkuperte palestinerne som er innestengt i Gaza og på Vestbredden. Tallene taler for seg selv. De som dør under konflikten er hovedsakelig palestinere. I skrivende stund er nesten 2000 palestinere drept siden juli – 80 % av dem er sivile. Antall drepte sivile på den israelske siden er 3. Av de 450 barn som er drept, er alle sammen palestinere. Dette er ingen krig men en ren nedslakting av mennesker utført av en av verdens største militærmakter mens verden står stille og ser på. Det er en skam!
Arvtakerne til de israelske terrorgruppene fra 1948 flyr nå F-16-fly og bruker ubemannede droner til å angripe sivile mål som også inkluderer FN-bygninger der folk har søkt tilflukt. De følger landsfader Ben Gurions ord om å utrydde araberne og fører krig mot en palestinsk befolkning som er innesperret på alle sider. I motsetning til i 1948 har palestinerne ikke i dag noe sted de kan flykte til.
publisert i Sandefjords Blad den 20. august 2014