Boikott Israel

Et effektivt og ikke-voldelig virkemiddel i kampen for
en rettferdig og demokratisk løsning for palestinerne.
Mer om hvorfor boikott


Behov for materiell eller mer informasjon? Kontakt oss her »

Apartheidfrie soner

Israels måte å behandle palestinerne på, kommer inn under FNs definisjon av hva som er apartheid. Kampanjen «Apartheidfrie soner» har som målsetting at det opprettes apartheidfrie soner som er frie for israelske varer, tjenester og samarbeid. En apartheidfri sone kan f.eks. være en butikk, en institusjon, en restaurant, ei gate, et nabolag, en bydel, en kommune.

Mer om kampanjen her »


Varer og selskaper du bør boikotte:

LES MER OM KAMPANJEN

Brusmaskiner fra SodaStream

Selskap: SodaStream

LES MER OM KAMPANJEN

Dadler

Selskap: Hadiklaim/Jordan River
Underselskap: King Solomon Dates

LES MER OM KAMPANJEN

Bama og Coop: Frukt og grønt

Selskap: Mehadrin

Vegetarmat

Selskap: Hälsens Kök

LES MER OM KAMPANJEN

Ahava

Selskap: Ahava

Hair & Body products

Selskap: Maroccanoil

Dadler

Selskap: Mehadrin

Appelsiner

Underselskap: Jaffa

Grapefrukt

Avokado

Mango

Underselskap: Shoham

Kumquat

Selskap: Mehadrin

Sharon

Søtpoteter

Nypoteter, Nicola

Soltørkede tomater

Selskap: Gartner

Granatepler

Selskap: Mehadrin

Frukt-tre

Selskap: Sharon
Underselskap: Bakker-Norge

Rashel Dead Sea

Selskap: Rashel Dead Sea

Shemen Amour hudpleie

Selskap: Shemen Amour

Moraz hupleie

Selskap: Moraz

Natural Sea Beauty

Selskap: Natural Sea Beauty

Dead Sea Products

Selskap: Dead Sea Products

Dead Sea Beauty Inc

Selskap: Dead Sea Beauty Inc

Avera

Selskap: Avera Norge
Underselskap: Dr.Melumad

Veggfester for TV

Selskap: Barkan mounting system

Badedrakter

Selskap: Gottex

Plastbokser/kasser

Selskap: Keter

Skjæreverktøy

Selskap: Iscar

Klokker

Selskap: Adi

Gressklipper Robomow

Selskap: Robomow

Alarmsentral

Selskap: Visonic

Gamla Cabernet Sauvignon

Yarden Chardonnay

Adom Attic

Selskap: Carmel Vineyards

Chardonnay Private Collection

Carmel Cabernet Sauvignon

Tzora Wineyards






Selskaper:

Ahava

Alstom

BAMA

Banker som israelske Hapoalim, Leumi m fl

Caterpillar

Cemex

Coop

Eden Spring

G4S

Hadiklaim

Heidelberg Cement

Hewlett-Packard

Keter

Mehadrin

Motorola Solutions

SodaStream

Ahava

Palestinakomiteen jobber for at salg av Ahavaprodukter skal opphøre i norske butikker. Ahava er betegnelsen på ulike hudmidler basert på salt og gjørme fra Dødehavet. De produseres i den ulovlige bosettingskolonien Mitzpe Shalem på Vestbredden. Nettopp at denne kolonien er i strid med den internasjonale folkeretten ble vektlagt av VITA da kjeden valgte å avslutte salget av Ahavaprodukter. Men det er mange mindre uavhengige parfymerier som fortsatt selger Ahava. Her kan du laste ned noen av disse utsalgsstedene.

I rapporten Farlige forbindelser II – norske bånd til den israelske okkupasjonen, utgitt av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, september 2015, oppdatert juni 2016 står dette:

«Ahava Dead Sea Laboratories lager kosmetikkprodukter som inneholder leire og mineraler fra Dødehavet på den okkuperte palestinske Vestbredden. Produktene har merkenavnet Ahava («kjærlighet» på hebraisk), og selges også i Norge. I tillegg til at selskapet utnytter palestinske naturressurser til produksjonen av kosmetikkproduktene sine, ligger selskapets fabrikk og besøkssenter i den israelske bosettinga Mitzpe Shalem ved Dødehavet, på den okkuperte Vestbredden. Rundt 45 prosent av selskapets aksjer er eid av bosettingene Mitzpe Shalem og Kibbutz Kalia. Dette betyr at inntektene fra salg av Ahava-produkter går direkte til å støtte opp under den fortsatte eksistensen av disse bosettingene.

Salg av Ahava i Norge Fram til mars 2012 solgte VITA-kjeden Ahava i de fleste av sine over 100 butikker i Norge. I arbeidet med denne rapporten har Norsk Folkehjelp og Fagforbundet hatt en god og konstruktiv dialog med VITA om deres salg av Ahava-produkter, og i mars offentliggjorde VITA at deres offisielle standpunkt «fra og med dagens dato er ikke å kjøpe varer fra okkupert område fra 1967 krigen». VITAlegger til grunn for avgjørelsen at bosettingen er etablert i strid med folkeretten og at offisielle uttalelser fra UD, inkludert et e-post svar fra UD tilVITA fra 14. mars 2012, sier at Norge retter seg etter den rådgivende uttalelsen fra Folkerettsdomstolen i Haag fra 2004 der det blant annet er konkludert med at bosettingene er etablert i strid med folkeretten. VITA nevner også at FNs sikkerhetsråd ved flere anledninger har konkludert tilsvarende. I sin avgjørelse refererer VITA til BAMAs praksis: «Norgesgruppen, som er VITA’s eier med 49 prosent, har via sitt eierskap i Bama, konkludert med at kjøp fra okkuperte områder fra 1967 ikke er iht. selskapets praksis. VITA ønsker å følge og velge samme praksis.» Det refereres også til at Initiativ for etisk handel har konkludert med et nei til handel med varer som er produsert på okkupert område, og at Norsk Folkehjelp og Who Profits har påvist at uttak av råvarer også skjer på okkupert område, selv om VITA noterer at disse påstandene er ikke besvart av Ahava. VITA sier som avslutning på sin uttalelse at de oppfordrer produsenten av Ahava til å flytte produksjon til «område før 1967 krigen samt også utvinning av råmaterialer fra før 1967 krigen», og at dersom dette gjøres, vil kjøp av varene vurderes på normalt grunnlag.

Norsk Folkehjelp og Fagforbundet vil berømme VITA-kjeden for at de går foran med et godt eksempel til etterfølgelse for andre norske foretak som selger Ahava eller andre produkter fra de okkuperte områdene. Selv om VITA nå har tatt denne avgjørelsen, selger fortsatt en rekke mindre parfymerier og helsekostbutikker i Norge produktene fra Ahava. Vi tok i februar 2012 kontakt med importør Yngvar W. Andersen for å oppfordre han til å avslutte import av Ahava til Norge. Vi fikk en utfyllende e-post med referanse til Ahavas offisielle holdning til disse spørsmålene. I tillegg uttalte Andersen: «Vi har for øvrig ikke noe forbindelse til det dere kaller israelsk okkupasjon, men et israelsk selskap som lovlig tar ut råstoff på israelsk område og befinner seg på israelsk område og blant annet er støttet av EU».

På emballasjen til Ahava-produktene som selges i Norge står det «Made in Israel», men et stykke under denne teksten, inne i noen setninger på hebraisk, står postnummeret 86983. Dette er postnummeret til den israelske bosettinga Mitzpe Shalem ved Dødehavet, på okkupert palestinsk område. Den misvisende merkinga betyr at det i praksis er nesten umulig for forbrukerne å vite at varen de kjøper ikke er produsert i Israel, men på den okkuperte Vestbredden.

Vi har i arbeidet med denne rapporten forsøkt å finne ut om Ahava importeres til Norge som «produsert i Israel» og dermed nyter godt av reduserte tollsatser under frihandelsavtalen som Norge gjennom EFTA har med Israel. På tross av flere henvendelser til både Toll- og Avgiftsdirektoratet og til Finansdepartementet, har det ikke lyktes oss å få et svar på hvordan varer fra israelske bosettinger på Vestbredden tollbehandles dersom de merkes av importøren som «produsert i en israelsk bosetting» eller om det er noen kontroll med om varer produsert i israelske bosettinger importeres som «produsert i Israel» og dermed nyter godt av reduserte tollsatser.»

Kilde: Farlige forbindelser II – norske bånd til den israelske okkupasjonen, rapport utgitt av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, september 2015, oppdatert juni 2016

Alstom

Alstom er et multinasjonalt selskap med hovedkontor i Frankrike. Selskapet driver i energiforsynings- og transportmarkedet. Alstom er involvert i prosjektet Jerusalem Light Train (JLTprosjektet). Dette bybaneprosjektet bidrar til anneksjonen av Øst-Jerusalem og knytter bosettingene Psgat Zeev og Neve Yakov i Øst-Jerusalem til Vest-Jerusalem. Alstom eier 80 prosent av selskapet som er ansvarlig for «Engineering, Procurement and Construction» for JLT-prosjektet, og er eneeier av Citadis Israel, som har kontrakt på å levere vedlikeholdstjenester til prosjektet i 22 år. Alstom leverer i tillegg trikkene til prosjektet. I juni 2013 solgte Alstom 20 prosent av eierskapet i Citypass, selskapet som vant anbudsrunden for å bygge og operere Jerusalem-bybanen, til to andre selskaper i prosjektet, Ashtrom og Israel Infrastructure Fund. Alstom har ennå eierandeler i Citypass.

Israel har annektert Øst-Jerusalem i strid med folkeretten. Prosjekter som bidrar til denne anneksjonen er dermed også ansett for å være i strid med folkeretten. Jerusalem Light Rail er en bybane som går fra Vest-Jerusalem, via Gamlebyen, og ut til de israelske bosettingene Psgat Zeev og Neve Yakov i Øst-Jerusalem. Prosjektet knytter bosettingene tettere til resten av byen, noe israelske myndigheter åpent har uttalt at er en av hensiktene med banen. Bybanen er et bidrag til å styrke bosettingenes vedvarende eksistens på okkupert område og er dermed del av Israels brudd på den fjerde Genèvekonvensjonens artikkel 49 som forbyr en okkupasjonsmakt å flytte egen sivilbefolkning inn på okkupert område.FNs menneskerettighetsråd vedtok i 2010 en resolusjon som uttrykte alvorlig bekymring for Israels beslutning om å etablere og operere en bybane mellom VestJerusalem og den israelske bosettingen Pisgat Zeev. Resolusjonen slår fast at bosettingen bryter med folkeretten og relevante FNresolusjoner. Norge stemte for en tilsvarende resolusjon i FNs menneskerettighetsråd i 2010. Alstom er en sentral aktør i prosjektet Jerusalem Light Rail. Selskapet bidrar dermed direkte til å forsterke Israels anneksjon av Jerusalem og utvidelsen av de folkerettsstridige israelske bosettingene. Selskapet er på Norges Banks observasjonsliste på grunn av risiko for grov korrupsjon i selskapets virksomhet. Dette er ikke knyttet til selskapets aktivitet i forbindelse med okkupasjonen av Palestina.

Statens Pensjonsfond har aksjer i dette selskapet.

www.alstom.com

Kilde: Farlige forbindelser II – norske bånd til den israelske okkupasjonen, rapport utgitt av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, september 2015, oppdatert juni 2016

BAMA

I de siste årene har Palestinakomiteen spesielt satt fokus på BAMA og Coop. Det er positivt at BAMA og Coop har tatt et standpunkt om at de selv ikke importerer produkt fra okkupert palestinsk land, men selskapene samarbeider fortsatt med leverandører som driver deler av sin produksjon på okkupert områder uten at de viser vilje til å avslutte denne produksjonen. Blant annet importerer BAMA og Coop varer fra det israelske jordbruksselskapet Mehadrin som er den største leverandøren av frukt og grønt til norske importører, og som har produksjon i de okkuperte områdene.

BAMA og Coop importerer fortsatt israelske varer til tross for at de hevder at de legger etisk handel til grunn.

I rapporten Farlige forbindelser II – norske bånd til den israelske okkupasjonen, utgitt av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, september 2015, oppdatert mai 2016 står dette:

BAMA er det selskapet i Norge som importerer mest frukt og grønt fra Israel. Ifølge selskapet selv utgjør verdien rundt 90 mill. kroner i året. I hovedsak er det appelsiner, klementiner, granatepler, tomater, paprika, poteter og gulrot BAMA importerer fra Israel. Selskapet er eid av – og er hovedleverandør til – NorgesGruppen og Rema 1000. BAMA har i tillegg til Mehadrin og Edom UK flere mindre leverandører/underleverandører i Israel som alle sier at de produserer kun på jord innenfor grensene for Israel fra før 1967. For rundt fire år siden startet BAMA et samarbeid med den palestinske produsenten Palestine Gardens på Vestbredden, i samarbeid med Mehadrin. Importen fra Palestine Gardens til Norge er fremdeles svært lav i omfang, på kun få millioner årlig, ifølge BAMA selv. BAMA har vært medlem av Initiativ for etisk handel(IEH) siden 2002. Det innebærer blant annet at BAMA har forpliktet seg til å arbeide for kontinuerlig forbedring av arbeids- og miljøforhold i tråd med grunnleggende International Labour Organisation (ILO)-standarder. På sine nettsider skriver BAMA følgende: «BAMA krever ærlighet, integritet og redelighet i alle forhold som angår vår forretningsvirksomhet. Vårt mål er å sørge for et ryddig og ordentlig forhold til våre ansatte, samarbeidspartnere, miljøet og samfunnet generelt. En sunn forretningsfilosofi innebærer samfunnsansvar.[…] BAMA har erfart at vi ikke alltid kan overlate dette ansvaret ene og alene til leverandøren. BAMA mener dessuten at varige endringer best skjer ved at vi er tydelige og sier klart fra om våre betingelser og prinsipper, samtidig som vi signaliserer vilje og evne til samarbeide for å oppnå disse.

www.bama.no

Kilde: Farlige forbindelser II – norske bånd til den israelske okkupasjonen, rapport utgitt av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, september 2015, oppdatert juni 2016

Banker som israelske Hapoalim, Leumi m fl

De israelske bankene Hapoalim, Bank Leumi, Dexia, First International Bank of Israel, Israel Discount Bank og Mizrahi Tefahot Bank tilbyr finansiering av byggeprosjekter i israelske bosettinger i de okkuperte områdene, lån til boligkjøpere i bosettingene, lån og finansielle tjenester til lokale myndigheter i bosettingene og lån til israelske foretak som arbeider i de okkuperte områdene.

Bank Hapoalim og Bank Leumi finansierte Jerusalem Light Rail-prosjektet, som ble bygd for å knytte bosettingene rundt Jerusalem sammen med sentrum av byen.Disse to bankene forvalter økonomien til Clal Finance og Jerusalem Equity Portfolio, selskaper som er eid av bosettingen Efrat.

Bank Hapoalim gir lån og finansielle tjenester til lokale bosettingsmyndigheter. Banken driver kontoen til regionalrådet til bosettingen Har Adar og bosettingen Katzerin på den okkuperte Golanhøyden. Bank Hapoalim er en viktig kreditor for Shikun & Binui, som ble utelukket av SPU for bygging av bosettinger. Banken har filialer i en rekke ulovlige bosettinger på Vestbredden, i Øst-Jerusalem og Golanhøydene.

Gjennom sitt datterselskap Leumi Mortgage Bank, tilbyr Bank Leumi lån til boligkjøpere i bosettinger. Who Profits har dokumentert et reklameskilt i bosettingen Zufin hvor Leumi Mortgage Bank tilbyr spesialtilbud for private utbyggere i Zufin View-prosjektet (se bildet ovenfor). Banken har gitt lån til huskjøpere i flere bosettinger, og har filialer i en rekke ulovlige bosettinger. Banken har gitt finansiell støtte til 78 boliger i Har Homa-bosettingen. Bosettingen Alfei Manashe har en konto i banken, Ma’ale Adumim har signert en avtale om investeringsrådgivning med banken og bosettingen Kiryat Arba sparer sin eiendomsskatt i Leumi Bank.

First International Banks datterselskap Bank Otsar HaHayal (68 prosent) tilbyr lån til lokale myndigheter i bosettingene og til israelske foretak i de okkuperte områdene. Bank Otsar HaHayal har en filial i bosettingen Ariel.

Et annet datterselskap, PAGI Bank Dexia Group eier 65,3 prosent av andelene i Dexia Israel, som har gitt langsiktige lån og levert andre finansielle tjenester til offentlige myndigheter i bosettingene. Dexia Group, med hovedsete i Brüssel, kontrollerer Dexia Israel gjennom sin franske gren, Dexia Credit Local. SPU har investeringer i både Dexia Group og Dexia Credit Local. Gush Etzions regionråd mottar alle sine statlige midler gjennom Dexia Bank. Banken opererer også kontoen til Katzerin-bosettingen på Golanhøydene. Katzerin mottar midler fra de ulike regjeringskontorene gjennom Dexia. Alle midler fra Mifal HaPayis (det israelske nasjonallotteriet) til bosettinger blir overført gjennom Dexia Israel. Som følge av offentlige kampanjer ledet av belgiske Intal group, sa banken i juni 2009 at finansiering av israelske bosettinger bryter med bankens etiske retningslinjer, og at banken ikke hadde gitt nye lån til bosettinger på Vestbredden siden september 2008. Banken har på tross av dette fortsatt å gi lån til lokale og regionale bosetterråd etter september 2008. Dexia Group har sagt at de ønsker å selge den israelske banken, men dette salget har ennå ikke blitt gjennomført.

Israel Discount Bank og datterselskapet Mercantile Discount Bank har filialer i bosettinger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Gjennom datterselskapet Discount Mortgage Bank har banken finansiert byggeprosjekter i bosettingene Har Homa, Beitar Illit og Ma’ale Adumim. Discount Mortgage Bank og Mercantile Discount Bank tilbyr også huslån til bosettinger. Bankens datterselskap, Jerusalem Capital Books Management, er deleid av bosettingen Efrat. Mizrahi Tefahot Bank tilbyr lån til boligkjøpere i bosettinger, og har filialer i en rekke bosettinger på Vestbredden. Banken har finansiert større boligprosjekter i flere bosettinger. Banken tilbyr lån og finansielle tjenester til lokale myndigheter i bosettingene og lån til israelske foretak som arbeider i de okkuperte områdene. Bosettingene Kedumim, Karnei Shomron, Efrat og Gush Etzion-bosettingens regionråd har kontoer i Mizrahibanken. Banken tilbyr også lån til boligkjøpere i bosettinger. Bank Adanim, et heleid datterselskap av banken, tilbyr lån for hus i bosettinger og har filialer i bosettinger på Vestbredden. Et annet datterselskap, Yahav Bank for Government Employees, har en filial i okkuperte Øst-Jerusalem.

www.mizrahi-tefahot.co.il
http://www.discountbank.co.il
www.dexia.com
www.fibi.co.il
http://www.bankhapoalim.co.il
www.bankleumi.co.il

Kilde: Farlige forbindelser II – norske bånd til den israelske okkupasjonen, rapport utgitt av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, september 2015, oppdatert juni 2016.

 

Caterpillar

Caterpillar er et amerikansk selskap som produserer og leverer bulldosere og utstyr for bygg- og anleggsvirksomhet. Siden 1967 har Israel ødelagt over 28 000 palestinske hjem, bedrifter og andre strukturer som er nødvendige for livsoppholdet til palestinere i de okkuperte områdene.

Caterpillars D9- bulldosere har blitt og blir brukt av den israelske hæren til å rive palestineres hus i de okkuperte områdene og til å ødelegge palestinsk jordbruksland og annen infrastruktur, til bygging av muren og til bygging av bosettinger på palestinsk land. Caterpillars bulldosere har vært solgt til den israelske staten som en del av USAs militære støtte til Israel, og utstyr fra selskapet har blitt brukt i militære raid og som våpen. Den israelske hæren brukte for eksempel ubemannede bulldosere (Thunder of Dawn) i angrepene på Gazastripen i desember 2008, og har brukt en ubemannet utgave av selskapets mindre kjøretøy (Front Runner) som er utviklet spesielt for urban krigføring. Caterpillars enerepresentant i Israel heter Zoko Enterprises og deres heleide datterselskap ITE er ansvarlig for teknologisk oppgradering av utstyr for den israelske hæren, samt for løpende vedlikehold, inkludert under militære operasjoner. Zoko Enterprises, og Ramta, en avdeling i statseide Israel Aerospace Industries (IAI), har laget en ubemannet fjernstyrt versjon av Caterpillars armerte D9-bulldosere, som har fått kallenavnet ”Pooh HaDov” (Ole Brumm ). Dette er en nyere versjon av Thunder of Dawn. Israel Tractors and Equipment Company Ltd., en avdeling i Zoko Enterprises, og Ramta, ettermonterer Caterpillar-utstyr. Dette innebærer blant annet montering av et ballistisk panser med våpenfester og kommunikasjonsutstyr på D9-bulldosere.

En rekke rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner viser til at disse husødeleggelsene er i strid med internasjonal rett. Ifølge humanitærretten er okkupasjonsmakten ansvarlig for å beskytte sivilbefolkningen i det okkuperte området. Humanitærretten begrenser ødeleggelse av eiendom kun til militæroperasjoner. Artikkel 53 i den fjerde Genève-konvensjonen slår fast: «Any destruction by the Occupying Power of real or personal property belonging individually or collectively to private persons, or to the State, or to other public authorities, or to social or cooperative organizations, is prohibited, except where such destruction is rendered absolutely necessary by military operations» (vår utheving). I 2004 skrev UN Special Rapporteur on the Right to Food, Jean Ziegler, brev til Caterpillar: «[…] there is also a concern that allowing the delivery of your D-9 and D-10 Caterpillar bulldozers to the Israeli army through the Government of the United States in the certain knowledge that they are being used for such actions, might involve complicity or acceptance on the part of your company to actual and potential violations of human rights, including the right to food.» Caterpillar selger bulldosere til Israel som de er klar over brukes spesielt til formål som innebærer brudd på folkeretten og grove brudd på menneskerettighetene under Israels okkupasjon. Selskapets enerepresentant, Zoko Enterprises, ettermonterer utstyr på Caterpillars bulldosere som gjør disse skikket til bruk i militære raid og som våpen. Selv om det ikke er selskapet selv som utfører disse handlingen, bør selskapet holdes ansvarlig da Caterpillar over tid har vært oppmerksom på disse forholdene og på tross av dette har fortsatt å selge bulldosere til Israel.

Statens Pensjonsfond har aksjer i dette selskapet.

www.caterpillar.com

Kilde: Farlige forbindelser II – norske bånd til den israelske okkupasjonen, rapport utgitt av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, september 2015, oppdatert juni 2016

Cemex

Gjennom sitt heleide datterselskap Readymix Industries eide Cemex 50 % av steinbruddet Yatir på Vestbredden. Who Profits har bekreftet at Cemex solgte sine eierandeler i dette steinbruddet i juni 2015. Readymix Industries driver fortsatt 4 fabrikker på okkupert område, i industrisonene Mevo Horon, Atarot og Mishor Adumim på Vestbredden, i tillegg til Katzrin på okkuperte Golanhøyden.

Det er i tillegg en overveiende risiko for at Cemex kommer til å fortsette å selge materialer til bosettinger. Who Profits har dokumentert tidligere at Cemex har levert byggematerialer til både utposter og bosettinger. Cemex uttalte i et brev til Business and Human Rights i september 2015 at de vil slutte å selge materialer til «ulovlige» bosettinger (det Israel kaller utposter). Selskapet definerer «ulovlige» bosettinger som bosettinger som ikke er godkjent av israelske myndigheter, og mener dermed at bosettingene som fabrikkene deres befinner seg i er lovlige. Cemex sier videre at de ikke vil levere byggematerialer til det de såkalt «ulovlige» bosettingene.

Folkeretten skiller ikke mellom lovlige og ulovlige bosettinger, både israelske utposter og bosettinger på Vestbredden er folkerettsstridige. FN har også gjort klart at det i situasjoner hvor det er konflikt mellom folkeretten og nasjonal lovgivning, så er det folkeretten som gjelder og må respekteres.

www.cemex.com

Kilde: Farlige forbindelser II – norske bånd til den israelske okkupasjonen, rapport utgitt av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, september 2015, oppdatert juni 2016

Coop

I de siste årene har Palestinakomiteen spesielt satt fokus på Coop og BAMA. Det er positivt at Coop og BAMA har tatt et standpunkt om at de selv ikke importerer produkt fra okkupert palestinsk land, men selskapene samarbeider fortsatt med leverandører som driver deler av sin produksjon på okkupert områder uten at de viser vilje til å avslutte denne produksjonen. Blant annet importerer Coop og BAMA varer fra det israelske jordbruksselskapet Mehadrin som er den største leverandøren av frukt og grønt til norske importører, og som har produksjon i de okkuperte områdene.

Coop og BAMA importerer fortsatt israelske varer til tross for at de hevder at de legger etisk handel til grunn.

I rapporten Farlige forbindelser II – norske bånd til den israelske okkupasjonen, utgitt av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, september 2015, oppdatert juni 2016 står dette:

«Coop importerer frukt og grønt fra Israel for rundt 3 mill. kroner i året. I hovedsak importeres appelsiner, avokado, grapefrukt og dadler fra Israel via Coop. Mehadrin har fram til nå vært Coops hovedleverandør, mens dadler for ksempel kommer fra Hadiklaim. Mehadrin har en rekke underleverandø­ rer av varene som leveres til Coop. Coop vil nå starte et samarbeid med Miloupri, som er en del av kooperativet Milouot .90 Coop var en av initiativtakerne til etableringen av Initiativ for etisk handel(IEH) i 2000. I alle leverandøravtaler Coop inngår, vedlegges IEHs intensjonserklæ­ ring. Coops holdning er at dersom en samarbeidspartner viser seg å ikke opptre i tråd med denne intensjonserklæringen, Coops Code of Conduct eller andre avtaler, så vil Coop påpeke forholdene gjennom dialog og gi virksomheten en mulighet til endring, før andre tiltak vurderes dersom virksomheten ikke er villig eller i stand til å gjøre forbedringer.91 Videre sier Coop blant annet følgende om sin politikk med hensyn til etisk handel: «Coop Norge SA og datterselskap skal ta hensyn til arbeidstaker- og menneskerettigheter i tillegg til andre konkurransemessige forhold ved valg av leverandører, skal gjøre det uttrykkelig klart overfor leverandører og produsenter at det ikke vil bli kjøpt varer som er produsert på en måte som truer arbeidstakernes og andre menneskers grunnleggende rettigheter, vil kreve at leverandørene til Coop Norge SA skal kunne dokumentere at produksjonen foregår i overensstemmelse med etikkpolitikken og de etiske retningslinjene – og utvikle ordninger for å verifisere dette […]».»

www.coop.no

Kilde: Farlige forbindelser II – norske bånd til den israelske okkupasjonen, rapport utgitt av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, september 2015, oppdatert juni 2016

Eden Spring

Konsernets virksomhet i Europa drives av en nederlandsk datterselskap – Eden Springs Europe B.V., som fullt ut eier datterselskaper i 15 europeiske land. De fleste bruker merkenavn Eden og Chateaud’eau.

I Israel selskapet opererer flere datterselskaper som markedsfører konsernets produkter under merkenavnet – Mey Eden.

Konsernet eier også Pauza kaffeservise som gir kaffe for bedrifter, og representerer Lavazza kaffe i Israel, DA Technologies, og Cafe Espresso Italia.

Eden Springs Europe er eksklusiv leverandør av WHO – Verdens helseorganisasjon kontor i Genève.

Gruppen sikret kredittavtale verdt 150 millioner euros med et konsortium av europeiske banker ledet av Rabobank og Royal Bank of Scotland i november 2011.

G4S

Group 4 Securior (G4S) er et internasjonalt selskap som leverer private sikkerhetstjenester. G4S er et resultat av sammenslåingen i 2004 av det britiske selskapet British Securior og det danske Group 4 Falck. G4S eier 91 prosent av aksjene i G4S Israel (Hashmira ).

G4S har plassert seg som aktør innenfor den sterkt voksende private sikkerhetsindustrien i Israel, og er involvert i en rekke forhold i de okkuperte palestinske områdene.G4S har levert utstyr til israelske kontrollposter og terminaler på Vestbredden og Gaza, inkludert bagasjeskannere og kroppsskannere fra Rapiscan, i tillegg til L-3 Safeview til grenseovergangen Erez, og til Qalandia, Betlehem og Irtah-kontrollpostene på Vestbredden. Selskapet har levert sikkerhetssystemer til fengsler for palestinske politiske fanger i Israel og på Vestbredden, inkludert fengslene Ktziot, Megido og Damon i Israel, og Ofer-fengslet på Vestbredden, og til arrestasjons- og avhørssentrene Kishon (AlJalameh) og Russian Compound i Jerusalem. Selskapet har også levert utstyr til et israelsk politihovedkvarter på Vestbredden, som ligger i det svært kontroversielle E-1-området i sammenheng med bosettingen Ma’ale Adumim.

Plassering av fengsler for palestinske fanger inne i Israel og overføringer av fanger til okkupasjonsmaktens territorier er ulovlig ifølge Folkeretten og utgjør en krigsforbrytelse. Artikkel 76 i den fjerde Genève-konvensjonen sier eksplisitt: «De beskyttede personer som er anklaget, skal holdes fengslet i det okkuperte land, og hvis de dømmes, skal de sone straffen der.» Menneskerettighetsorganisasjoner har samlet bevis som viser at palestinske fanger rutinemessig blir utsatt for tortur i disse sentrene. UNICEF har videre dokumentert at mindreårige systematisk blir utsatt for mishandling i israelsk forvaring. Selskapet leverer sikkerhetstjenester til selskaper i ulovlige bosettinger, inkludert sikkerhetsutstyr og personale til butikker og supermarkeder i bosettingene Modi’in Illit, Ma’ale Adumim, Har Adar, okkuperte Øst-Jerusalem og Kalia i Jordandalen. Etter at selskapet kjøpte opp Aminut Moked Artzi – et av de eldste sikkerhetsselskapene i Israel – tok G4S i tillegg over hele forretningsdriften, inkludert sikkerhetstjenester til selskapene i Barkan industrisone på Vestbredden.

Da det i 2002 ble kjent at Hashmira, da eid av Group 4 Falck, hadde minst 100 væpnede sikkerhetsvakter i den ulovlige israelske bosettingen Kedumim, annonserte selskapet at de ville trekke seg ut fra bosettingene. På tross av dette ble det påvist at G4S fremdeles tilbød sikkerhetstjenester i bosettingene. I oktober 2011 avdekket det danske researchsenteret Danwatch at G4S fortsatt er involvert i den israelske okkupasjonsindustrien gjennom leveranser til israelske militære, fengsler og bosettinger. Dette til tross for at selskapet i mars 2011 igjen hadde meldt at de ville stoppe flere av aktivitetene av etiske hensyn. I et intervju med Dagsavisen i januar 2013 sa informasjonsansvarlig for G4S, Debbie McGrath, følgende om hvilke kontrakter selskapet ønsket å avslutte: «Det er snakk om en politistasjon, et fengsel og noen få kontrollposter. Men vi har ingen mennesker der nede fysisk, det vi leverer er sikkerhetssystemer, altså utstyr til adgangskontroll, pinkoder og TV-overvåking.» Dette betyr at selv om selskapet trekker seg ut av disse kontraktene, så vil de fremdeles være involvert i sikkerhetsleveranser til banker og supermarkeder i de ulovlige israelske bosettingene, og fortsette å levere sikkerhetsutstyr til fengsler som holder palestinske politiske fanger. Under selskapets generalforsamling i januar 2014 uttalte konsernsjefen i G4S at selskapet ville avslutte alle kontrakter med israelske fengsler i løpet av de neste tre årene. Det gjenstår å se om dette faktisk kommer til å skje.

Det pågår en stor internasjonal kampanje med mål om å få G4S til å avslutte sine kontrakter med israelske fengsler, og med virksomheter i de ulovlige bosettingene. G4S har mistet mange større kontrakter som et resultat av dette, og en finansanalytiker uttalte til avisen Financial Times at aktivitetene i Israel og de palestinske områdene svekker omdømmet til selskapet.

Statens Pensjonsfond har aksjer i dette selskapet.

www.g4s.com

I 2013 var det en norsk aksjon mot G4S som endte med at G4S solgte seg ut av Norge: http://palestinakomiteen.no/den-globale-kampanjen-mot-g4s-vil-fortsette/

Kilde: Farlige forbindelser II – norske bånd til den israelske okkupasjonen, rapport utgitt av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, september 2015, oppdatert juni 2016

 



Hadiklaim

Hadiklaim er et kooperativ av israelske daddel-produsenter. Mange av disse produsentene har sin virksomhet i Jordandalen på den okkuperte palestinske Vestbredden. Selskapets dadler markedsføres blant annet under navn som Jordan River, Jordan River Bio-Top, Mejdoul, og King Solomon. Coop importerer dadler fra Hadiklaim til Norge.

Kilde: Farlige forbindelser II – norske bånd til den israelske okkupasjonen, rapport utgitt av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, september 2015, oppdatert juni 2016

Heidelberg Cement

Det tyske selskapet Heidelberg Cement er verdens største sementprodusent, og har siden 2007 vært eier av det israelske selskapet Hanson. Hanson produserer sement, grus og asfalt. Deler av denne produksjonen foregår på okkupert område ved at det tas ut naturressurser fra steinbrudd på den okkuperte Vestbredden. Hanson har sementfabrikker i Modi’in Illit og Atarot, og sør for Elqana en asfaltfabrikk samt grusuttaket Nahal Raba. I september 2010 dokumenterte det tyske nyhetsprogrammet Panorama at privat palestinsk land ble konfiskert fra landsbyen Az-Zawiya som følge av etableringen av gruven som Heidelberg Cement nå driver på okkupert område.

Grustakene som drives under israelsk kontroll på okkupert område, blant annet av Hanson og Readymix, er alle etablert etter okkupasjonen i 1967, og de er ment å være og er i praksis en del av okkupasjonsmaktens økonomi. Totalt uttak fra israelsk-opererte grustak på Vestbredden er om lag 12 millioner tonn stein og grus årlig. Om lag ni millioner tonn blir transportert til Israel. Av om lag tre millioner tonn som ble solgt til «lokalt marked» inkluderte dette også salg til de folkerettsstridige bosettingene på Vestbredden. Videoer som dokumenterer transport av stein og grus fra Hanson og Readymix’ steinbrudd på Vestbredden og inn i Israel finnes tilgjengelig på nett.

I 2009 meldte den israelske menneskerettsorganisasjonen Yesh Din en sak inn for israelsk høyesterett.Yesh Din krevde at det ble kjent ulovlig å ta ut naturressurser fra okkupert område. Den 26.12.11 avviste israelsk høyesterett Yesh Dins sak mot israelske myndigheter på grunnlaget at høyesterett ikke hadde anledning til å dømme i politiske spørsmål. Heidelberg Cement og Hanson profitterer på å ta ut en ikke-fornybar ressurs fra okkupert palestinsk område. Selskapene er direkte involvert ved å operere et grustak, en økonomisk aktivitet som fratar den okkuperte befolkningen framtidig ressursgrunnlag. Dette strider mot folkerettens prinsipper når det gjelder uttak av naturressurser. Etikkrådet for Statens pensjons – fond utland har tidligere sagt at det er et mål i folkeretten å gjøre det ulovlig for en okkupasjonsmakt å tjene økonomisk på å ta ut naturressurser fra et okkupert område.

www.heidelbergcement.com

 Kilde: Farlige forbindelser II – norske bånd til den israelske okkupasjonen, rapport utgitt av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, september 2015, oppdatert juni 2016

Hewlett-Packard

Hewlett-Packard (HP) Hewlett-Packard eier EDS Israel, som ble slått sammen med HP i 2009 og tok navnet HP Enterprise Services. EDS Israel har levert Baselsystemet (utvikling, installasjon, vedlikehold og fortløpende support i felt) til det israelske forsvarsdepartementet. Basel er et automatisert biometrisk system for tilgangskontroll som er installert på store militære kontrollposter.

I januar 2015 bekreftet det israelske forsvarsdepartementet overfor Who Profits at Basel-systemet har blitt installert på 14 flere kontrollposter på Vestbredden. Forsvarsdepartementet har også meddelt at HPs kontrakt med departementet for å bemanne, operere og vedlikeholde Baselsystemet fram til 31.12.2012 har blitt utvidet til slutten av 2015. HP er dermed direkte ansvarlig for leveranse og drift av et skreddersydd system som brukes for å kontrollere palestinsk ferdsel på okkupert område.

Mange av disse militære kontrollpostene ligger langt inne på Vestbredden. De skiller palestinske områder fra andre palestinske områder og legger store hindringer i veien for normal ferdsel for palestinske innbyggere, noe som strider mot menneskerettighetene. Mange steder er kontrollpostene en integrert del av muren Israel har bygd på Vestbredden og som Folkerettsdomstolen i Haag har funnet å være i strid med folkeretten. Rundt Jerusalem er systemet en avgjørende del av Israels politikk for å stenge palestinere ute fra byen, da palestinere med IDkort fra Vestbredden ikke får tillatelse til å reise inn i Jerusalem. Dette skillet er i strid med folkeretten. Israels okkupasjon av Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem i 1967, og senere ensidige annektering av Øst-Jerusalem, har ikke blitt anerkjent av det internasjonale samfunnet.

Flere andre forhold knytter HP til okkupasjonen. I 2008 signerte HP en kontrakt med det israelske innenriksdepartementet for produksjon av biometriske ID-kort for israelske innbyggere, inkludert palestinere med israelsk statsborgerskap og palestinere som har «residency» i okkuperte Øst-Jerusalem. HP har også levert tjenester og teknologi til den israelske hæren. Blant annet har selskapet ansvar for administrasjon av IT-systemet til den israelske marinen, som har vært ansvarlig for å opprettholde sjøblokaden av Gazastripen siden 2007. Den typen IT-system som HP har levert til den israelske marinen, har blitt brukt av den israelske hæren som et testprosjekt for muligens å implementere det samme systemet for hele den israelske hæren. Dette har vært kalt «virtualization project». HP fikk kontrakten på dette i 2009. Samme år vant HP nok en kontrakt – for leveranse av alt datautstyr til den israelske hæren. Hewlett-Packard er også med i et prosjekt som heter «Smart City» i bosettingen Ariel. Dette prosjektet leverer et lagringssystem for bosettingens administrasjon. Det var israelske myndigheter som bestemte at bosettingen Ariel skulle være pilotby for dette prosjektet. I tillegg har HP fra 2008 drevet et utviklingssenter i bosettingen Beithar Illit, som ansetter ultraortodokse kvinner. Selskapet Matrix og dets underselskap Tact Testware som leverer teknologiske tjenester til HP, ligger i bosettingen Modi’in Illit. HP leverer også tjenester og teknologi til israelske fengsler. Selskapet har en kontrakt fram til 2016 til en verdi av titalls millioner NIS med Israel Prison Services (IPS) på å levere printere og vedlikehold av HP-systemer og sentrale server.

Statens Pensjonsfond eier aksjer i dette selskapet. HPs involvering i okkupasjonen tilsvarer samme grunnlaget selskapet Elbit ble eksklukdert fra SPU for i 2010.

www.hp.com

Kilde: Farlige forbindelser II – norske bånd til den israelske okkupasjonen, rapport utgitt av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, september 2015, oppdatert juni 2016

Keter

Med sine underselskaper er Keter Plastic en av de største leverandørene av plastprodukter til det europeiske markedet. De vanligste Keterproduktene på det norske markedet er putekasser og verktøykasser. Selskapets produkter selges hos flere større norske jernvare- og detaljhandler. Ifølge Who Profits driver Keter en fabrikk i industrisonen Barkan på okkupert palestinsk område.
Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har fått videreformidlet en e-post fra Keter sentralt fra mai 2014, gjennom en butikkjede i Norge som selger Keter. I denne e-posten skriver Keter at de
ikke har noen fasiliteter eller operasjoner i det FN definerer som okkuperte områder. Who Profits jobber nå med å bekrefte
påstandene fra selskapet, og skriver på sine nettsider at Keter lastebiler ble observert på parkeringsplassen utenfor
fabrikken i Barkan industrisone 21.03.2014. Da redaksjonen for denne rapporten ble avsluttet, var det ikke mulig å bekrefte
hvorvidt selskapets påstander om at de ikke har produksjonsanlegg på okkupert område faktisk stemmer.

Kilde: Farlige forbindelser II – norske bånd til den israelske okkupasjonen, rapport utgitt av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, september 2015, oppdatert juni 2016

Mehadrin

Det israelske jordbruksselskapet Mehadrin er den største israelske leverandøren av frukt og grønt til norske importører som BAMA og Coop. Mehadrin er et av flere israelske selskaper som har produksjon og foredling av varer i ulovlige israelske bosettinger. Selskapet skriver selv på egne nettsider at de driver fire gårder i de okkuperte områdene, men at denne produksjonen kun er for det lokale israelske markedet. Likevel er det dokumentert at Mehadrin feilmerker varene sine for å gi inntrykk av at varer produsert og pakket i bosettingene, stammer fra Israel. Under et feltbesøk i januar 2013 oppdaget f. eks. Corporate Watch at et av Mehadrins varelagre i Beqa’ot var fylt til taket med esker merket «Produce of Israel» fra Be’erot Yitzhaq, en kibbutz i Israel i nærheten av grensen til Gaza.

Etter avviklingen av selskapet Agrexco i september 2011, overtok Mehadrin de fleste av Agrexcos eksportprodukter, som for eksempel sitrus, avokado, dadler (hovedsakelig Medjool); hvorav noen er dyrket i det okkuperte Jordandalen.

Mehadrin leverer også vann til jordbruksvanning, og pumper vann fra sine brønner for Mekorot (det israelske vannverket), og er autorisert til  levere kjølevarer til det israelske forsvarsdepartementet.

Kilder:

Motorola Solutions

Motorola Solutions Israel er et heleid datterselskap under Motorola Solutions. I 2005 vant Motorola Solutions Israel en kontrakt fra det israelske forsvarsdepartementet om å levere virtuelle gjerder til israelske bosettinger. Dette systemet heter MotoEagle Surveillance. Det omfatter radarer og kameraer som brukes for å oppdage menneskelig ferdsel utenfor bosettingene, og er basert på radarer levert av ICx Radar Systems. Ifølge Who Profits er systemet nå installert på rundt 25 bosettinger. I noen tilfeller er radarstasjonene reist på privat palestinsk land og er til hinder for palestinsk ferdsel i nærheten av israelske bosettinger. Systemet benyttes også i muren på Vestbredden, i muren rundt Gazastripen og i militærbaser. Selskapet leverer vedlikehold på systemene og fortsetter å tilby dem til bruk i israelske anlegg i de okkuperte områdene. Motorola Solutions Israel har også utviklet og skaffet til veie kommunikasjonssystemet Mountain Rose for den israelske hæren, et spesialdesignet mobilsystem for bruk i felt. Det brukes av israelske soldater både på den okkuperte Vestbredden og for eksempel i militære angrep på Gazastripen.

I januar 2014 signerte det israelske forsvarsdepartementet en 15 år lang kontrakt med Motorola Solutions for å utstyre det israelske militæret og andre sikkerhetsstyrker med krypterte smarttelefoner. Telefonene fra Motorola vil tilby krypterte samtaler, e-poster, muligheten til å sende og motta digitale signaler og navigasjonsmuligheter. Den vil erstatte «Mountain Rose» mobilsystemet, som vil fortsette å være i bruk fram til 2018. Selskapet har også utstyrt det israelske politiet med kommunikasjonssystemet Astro25. Spesialpatruljeenheten til det israelske politiet bruker dette systemet under operasjoner på okkuperte palestinske områder. Motorola bidrar med tilpassede systemer som er en integrert del av de folkerettsstridige bosettingene og muren på den okkuperte Vestbredden. Fagforbundet og Norsk Folkehjelp mener at selskapet må holdes ansvarlig for medvirkning til brudd på folkeretten, slik selskapet Elbit tidligere har blitt holdt ansvarlig for tilsvarende normbrudd.

Statens Pensjonsfond eier aksjer i dette selskapet. Også selskapets involvering i okkupasjonen har klare likheter med grunnlaget Elbit ble ekskludert fra SPU for i 2010.

www.motorola.com

Kilde: Farlige forbindelser II – norske bånd til den israelske okkupasjonen, rapport utgitt av Fagforbundet og Norsk Folkehjelp, september 2015, oppdatert juni 2016

SodaStream

Selv om 18 organisasjoner gleder seg over at brusmaskinprodusenten SodaStream endelig har flyttet virksomheten vekk fra okkupert palestinsk område, fortsetter Palestinakomiteen sin boikottaksjon mot SodaStream ettersom virksomheten også har produksjon i Israel.

SodaStream-produkter selges i Norge blant annet av Jernia, Elkjøp, Lefdal, Expert, Staples, Clas Ohlson og Siba.
SodaStream International B.V. distribuerer selv alle SodaStream-produkter i Norden og de baltiske landene, etter at
de kjøpte distribusjonsrettighetene fra Empire AB i januar 2012.


Hvorfor boikott?

Boikott er et effektivt og ikke-voldelig virkemiddel i kampen for en rettferdig og demokratisk løsning for palestinerne.

Den internasjonale BDS (Boycott, Deinvestment, Sanctions)-kampanjen bygger på erfaringene med boikottkampanjen mot apartheidregimet i Sør-Afrika.

Mer om hvorfor vi boikotter Israel »


Kom igang!

Har du lyst til å bidra? Ta kontakt med ditt lokallag:
Lokallagene

Du kan også kontakte Palestinakomiteen i Norge for mer informasjon og materiell:
Ta kontakt